Under hele barndommen har jeg hatt god tilgang til rabarbra. Hjemme, på hytte. Noen av de gode sommerminner er fra da vi gikk på rabarbraslang (eller kan vi kalle det slang når de aldri var der, og det var en skam og la all den store, fine, gode (men sure) rabarbraen gå til spille?) og vi satt på trappa med hver vår kopp sukker. Mamma lagde syltetøy og suppe. Det var gode tider.
Utrolig hvor man kan savne noe når det ikke lenger er tilgjengelig. Men så fikk jeg vite at noen hadde litt rabarbra til overs. De hadde ikke behov for alt og var villig til å dele. Gikk glipp av rabarbra i fjor, men jeg booket meg tidlig inn i år. Og snille Evelyn troppet opp med masse rabarbra til meg. Første ladning gikk rett i fryseren. Har store planer om å bruke all til ulike desserter, kaker og andre paier.
Ladning nr. 2 ble levert like over St. Hans og jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt syltetøy. Ettersom jeg aldri har laget/kokt det før fant jeg en oppskrift på nett. Lett. Eller ikke. Jeg vet hvordan syltetøyet skal se ut, men det jeg endte opp med etter å ha fulgt oppskriften var ikke i nærheten. Heldigvis kastet jeg ikke suppa/grøten jeg hadde kokt. Og etter en oppklarende telefon hjem ble suppa kokt opp igjen dagen etter. Og vips.. (etter 3-4 timer) så det ut som det syltetøyet jeg er vant til. Ble ikke så mye syltetøy, men det er mitt syltetøy. Jeg har kokt det! Litt stolt.
Smaken er kanskje ikke helt på plass, men nå har jeg lært. Neste gang blir det bedre.
Utrolig hvor man kan savne noe når det ikke lenger er tilgjengelig. Men så fikk jeg vite at noen hadde litt rabarbra til overs. De hadde ikke behov for alt og var villig til å dele. Gikk glipp av rabarbra i fjor, men jeg booket meg tidlig inn i år. Og snille Evelyn troppet opp med masse rabarbra til meg. Første ladning gikk rett i fryseren. Har store planer om å bruke all til ulike desserter, kaker og andre paier.
Ladning nr. 2 ble levert like over St. Hans og jeg tenkte jeg skulle prøve meg på litt syltetøy. Ettersom jeg aldri har laget/kokt det før fant jeg en oppskrift på nett. Lett. Eller ikke. Jeg vet hvordan syltetøyet skal se ut, men det jeg endte opp med etter å ha fulgt oppskriften var ikke i nærheten. Heldigvis kastet jeg ikke suppa/grøten jeg hadde kokt. Og etter en oppklarende telefon hjem ble suppa kokt opp igjen dagen etter. Og vips.. (etter 3-4 timer) så det ut som det syltetøyet jeg er vant til. Ble ikke så mye syltetøy, men det er mitt syltetøy. Jeg har kokt det! Litt stolt.
Smaken er kanskje ikke helt på plass, men nå har jeg lært. Neste gang blir det bedre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar