Da var endelig dagen her, dagen før den store dagen. Det er godt med ferie, det er godt ekstra godt med juleferie, men det er litt trist å ikke feire den hjemme hos mamma. Dagen blir liksom ikke helt den samme uten de tradisjoner som er hjemme. Tradisjoner er en bra ting.
Det beste med lillejulaften er å våkne opp til rent hus og pyntet juletre (som i den tiden jeg bodde hjemme pyntet). Og den fantastiske lukta som har bredt seg i huset fra treet. Her skal det være ekte tre, ikke noe falskt. Nå er endelig jula kommet og roen senker seg over hjemmet. Dagen fortsettes med kaffèrunde på byen, bare rusle litt rundt og se på de som haster rundt for siste rest av julehandel. Maten på denne store dagen består av grøt (noe som for min del kanskje helst kunne unngås, men det er tradisjon så her er det bare å gape og svelge) med medfølgende mandelgave. Og videre utover kvelden er det bare kosing og, hvem vet, kanskje litt spill/kortspill.
Ble ikke helt det samme i år. De har ingen kaffèer her i Bø, vel en liten kaffekrok på butikken, men det blir ikke helt det samme. Ingen bytur heller, ingen bysentrum her. Noe grøt ble det heller ikke, ikke misforstå, jeg klager ikke på det punktet. Men en del av jula er å slite seg gjennom den delen :) Har hørt rykter om at det ikke blir ribbe i morgen heller. Mine tanker går hjem hvor i år det var min søster som sto for grøtkokingen, håper at alt gikk etter planen og vinneren av mandelgaven ble fornøyd.
Kan ikke klage på været her oppe så langt og i dag tok jeg med meg kameraet og stativet ut for å prøve å fange den fine solnedgangen. Ble et riktig så fint bilde.
Når det gjald kveldskosen inviterte vi (ungdommen) på god kveldsmat.
Kokken lagde stroganoffgryte, mens jeg bakte brytekrans til herligheten. Alle ble fornøyde og mette. All æren til kokken (og Toro) for den gode maten.
Når det gjelder strikkeprosjektet mitt så er fremdriften som følger:
Det er så langt et nøste rekker.
Det beste med lillejulaften er å våkne opp til rent hus og pyntet juletre (som i den tiden jeg bodde hjemme pyntet). Og den fantastiske lukta som har bredt seg i huset fra treet. Her skal det være ekte tre, ikke noe falskt. Nå er endelig jula kommet og roen senker seg over hjemmet. Dagen fortsettes med kaffèrunde på byen, bare rusle litt rundt og se på de som haster rundt for siste rest av julehandel. Maten på denne store dagen består av grøt (noe som for min del kanskje helst kunne unngås, men det er tradisjon så her er det bare å gape og svelge) med medfølgende mandelgave. Og videre utover kvelden er det bare kosing og, hvem vet, kanskje litt spill/kortspill.
Ble ikke helt det samme i år. De har ingen kaffèer her i Bø, vel en liten kaffekrok på butikken, men det blir ikke helt det samme. Ingen bytur heller, ingen bysentrum her. Noe grøt ble det heller ikke, ikke misforstå, jeg klager ikke på det punktet. Men en del av jula er å slite seg gjennom den delen :) Har hørt rykter om at det ikke blir ribbe i morgen heller. Mine tanker går hjem hvor i år det var min søster som sto for grøtkokingen, håper at alt gikk etter planen og vinneren av mandelgaven ble fornøyd.
Kan ikke klage på været her oppe så langt og i dag tok jeg med meg kameraet og stativet ut for å prøve å fange den fine solnedgangen. Ble et riktig så fint bilde.Når det gjald kveldskosen inviterte vi (ungdommen) på god kveldsmat.
Kokken lagde stroganoffgryte, mens jeg bakte brytekrans til herligheten. Alle ble fornøyde og mette. All æren til kokken (og Toro) for den gode maten.Når det gjelder strikkeprosjektet mitt så er fremdriften som følger:
Det er så langt et nøste rekker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar