Min store start som blogger

Oh du store bloggergud, jeg hverved underkaster meg din glans.

Jeg har nå skjønt at en måte å prøve å sette noen små musespor i denne store vide verden er å prøve seg på blogging. Om jeg lykkes gjenstår enda å se.

Jeg tror jeg har prøvd meg tidligere på noe lignende, det var visst på MSNs MySpace, hvor jeg ga meg ganske raskt. Grunnen til at jeg prøver meg her, og igjen, er at min kjære lillesøster hadde noen problemer med å starte som blogger. Hvordan legge til linker (slik at hennes side ble seende like kul ut som en venninnes)? Hvordan legge ut bilder? Og jeg som den glupe personen jeg er tenkte; Hvorfor ikke hjelpe. Og det gikk som mine fleste forsøk. DÅRLIG. Jeg fikk ikke til en dritt. Som vanlig spant mine problemer ut fra at jeg, jeg velger å legge litt skyld på min mor der, at jeg rett og slett er mindre glup. Lite glup er kanskje riktig å si. (Hvorfor jeg velger å legge litt skyld på min mor, vel, mer om den saken en annen gang).

Tilbake til søsteren min. Hvem kan si nei til noe slikt?
Og bare i forsøket på å legge ut dette bildet har jeg mistet all denne teksten minst 5-6 ganger. Men så glup som jeg er så hadde jeg kopiert den og glad er jeg for det. Hvem i denne teknoverden digger (og jeg velger å bruke det ordet ja) vel ikke Ctrl C og Ctrl V. Går det an å overleve uten de? Jeg har mine tvil. Men tilbake til saken på hvorfor jeg er her, søsteren min. Etter nå å kanskje ha kastet bort noen dyrebare minutter som du aldri vil få tilbake så lurer du sikkert på hvem hun er. Kanskje er du også inne på tanken om å gi henne en klage/anmerkelse fordi hun har introdusert meg til denne verden så er det bare å besøke henne.

Ellers, så tror jeg at jeg har fått meddele det jeg hadde for øyeblikket. Jeg kan ikke love at det blir noe mer interessant neste gang.